Så nå er jeg altså fridd til og hva er det første jeg må gjøre? Altså i mitt hode? Jo det er å velge forlover, noe som egentlig ikke var særlig vanskelig for meg.

Les historien om Ida og meg her:

Det var noen få utvalgte som visste at jeg kom til å bli fridd til, en av disse var min kjære forlover Ida.

Vi har vært venner siden sommeren 2009 og jeg husker det som om det skulle vært i går hvordan vi ble kjent. Hun kom bort til meg på en fest, jeg kjente nesten bare vertinnen og satt helt alene på en benk ensom, og lurte på om jeg bare skulle gå hjem.

En solstråle av en jente kom bort til meg, satte seg ned og begynte å snakke med meg. Det var de kleineste minuttene i mitt liv, men festen ble bedre og jeg ble der hele kvelden.

Så etter mange år er jeg og Ida så mye sammen at vi heller sier familie, ikke venner.

Når man jobber i brudesalong kan man rett og slett si at man blir ganske bryllupscrazy! Du drømmer deg bort i vakre kjoler, hører om nydelige fester og ser takkekort med de vakreste bryllupsbilder. Jeg har mer eller mindre hatt bryllupet planlagt siden jeg var 17 og siden jeg hadde hatt drømmemannen i snart 12 år begynte jeg å bli kraftig utålmodig. I alle fester og familieselskaper snakket jeg med alle om bryllup, det var naturlig siden det både var mitt store ønske og min drømmejobb. Alltid kom spørsmålet, ja når er det deres tur?

Det var noe jeg elsket og hatet å snakke om, det føltes som om dagen aldri skulle komme. Jeg visste at Thomas ønsket å fri, men spørsmålet kom jo aldri!

Før påsken var jeg og ida på shopping da hun sa til meg: I år er året, Jeg føler på meg at han kommer til å fri i år! Jeg hadde ikke troa, så vi veddet om det skulle skje eller ikke. 200,- som jeg var sikker på skulle bli mine.

10.11.2018 skjedde det, frieriet.

På søndag morgen skulle jeg møte min bestevenn på yoga, jeg har aldri gledet meg så mye til yoga noen gang. Jeg kom inn med 200kr i hånda, gikk rett bort til ida og strakk pengene frem, blikket tilbake var legendarisk, en mellomting mellom «hva søren» og «jeg skal ikke ha penger av deg» samtidig sa hun: why? Jeg nærmest skrek DERFOR! Samtidig som jeg stakk ringen min i fjeset hennes. Hun ble overlykkelig, skrek enda høyere en meg samtidig som hun holdt rundt meg hoppende. De andre som hadde kommet til yogatimen skjønte ingenting, det ble en hyggelig time med gratulasjoner fra instruktøren og deltagere.

Ida visste jo at jeg kom til å spørre om hun kunne være min forlover, men før jeg spurte hun offisielt hadde jeg først laget en notatbok og kjøpt en passende penn til forloveroppgaven. Ikke at hun trengte det siden hun har hatt egne notater til utdrikningslag og mer i minst 5 år.

Jeg fant også ut at hun fikk vite at Thomas kjøpte ringen mange måneder før jeg fikk den, så jeg tror egentlig veddemålet var rigget.

Karina